Bergstudiets eldre historie i Norge (ca 1600-1910)

(Hentet fra jub-heftet utgitt i forbindelse med 100-års jubileet til BSF)

Bakgrunn

Christian «den Sorte» Horneman (1887-1928) var blant det første kullet bergstudenter ved NTH. I dyp kjærlighetssorg tok han en jobb i Kongo for å komme så langt unna kvinnen som mulig, hvor han ble drept av en bøffel i 1928.

På slutten av 1500-tallet og i begynnelsen av 1600-tallet var det stor etablering av bergverk og tilhørende smeltehytter i Norge. Som alle andre fyrster i Europa betraktet de dansk-norske kongene gruvene og verkene som nasjonalklenodier som skulle gi landet store rikdommer. Enorme summer ble investert og driftsledere og bergfolk ble hentet fra Tyskland som på den tiden var et foregangsland. Det var bare i bergverkene og i enkelte andre isolerte virksomheter at maskinelle hjelpemidler var tatt i bruk. Det var derfor nødvendig å skaffe folk med et visst kjennskap til mekanikk, matematikk, landmåling og mineralogi.

Kongsberg

For å sikre verkene en grunnstamme av innfødte ledere ble det utover på begynnelsen av 1700-tallet foreslått å starte opp en form for formell utdannelse av bergoffiserer eller bergbetjenter som de ble kalt – forløpere til dagens bergingeniører. Ved sølvverket på Kongsberg hadde man fått i stand en lærlingordning som ga bergbetjenter det nødvendige grunnlag for senere å kunne tre inn i ledende stillinger ved verket. Ved Røros Kobberverk hadde man en lignende ordning – bergkadetter.

19. september 1757 fikk denne undervisningen et mer formelt preg ved opprettelsen av Bergseminaret på Kongsberg. Som egen undervisningsanstalt for bergvitenskap er Bergseminaret det eldste man kjenner i Europa. Undervisningen fikk et praktisk tilsnitt. Ved siden av teoretiske studier skulle elevene få grundig praktisk innføring i driften av Sølvverket.

Helt fra opprettelsen av Bergseminaret i 1757 hadde man betraktet denne bergtekniske læreanstalten som en kompensasjon for fraværet av et universitet i Norge. Planene om et eget norsk universitet ble imidlertid aldri gitt opp og 20. april 1810 bifalt kong Fredrik VI planene og antydet at denne skole burde knyttes sammen med Bergseminaret på Kongsberg. En tid senere, 2. september 1811 ble det fastslått at universitetet skulle opprettes og Kongsberg ble nevnt som universitetsby.

Opprettelsen ble feiret med en stor folkefest på Kongsberg og nasjonalt,men bare noen måneder senere ble gleden

David Waage jobbet etter avlagt bergeksamen i 1914 mye utenlands hvor han erfarte at NTH’s studie var fullt ut konkurransedyktig med andre nasjoners bergstudier

avløst av dyp skuffelse. Regjeringen hadde funnet ut at det var mer praktisk å legge universitetet til Christiania og høsten 1813 kom den første undervisningen i gang der. Selv om Bergseminaret ikke formelt var nedlagt betydde dette likevel slutten for virksomheten, og en eneste seminarist ble flyttet over til Universitetet og fullførte sine studier der.

Det Kongelige Frederiks Universitet

De første årene ved Universitetet var bergfagene den eneste form for naturvitenskapelig undervisning det ble forelest i. Først i 1855 ble den første realist uteksaminert. Mot slutten av århundret kom det i gang diskusjoner om en egen teknisk høyskole i Norge. Høyskolekomiteen kunne imidlertid ikke tilrå at real- og bergstudiet ble overflyttet fra Universitetet, men tenkte seg muligheten for en tilknytning mellom Universitetet og Høyskolen.

Dette ble det fra Universitetet protestert mot da plassen for det første ikke strakk til, videre var universitetsstudiet fritt mens høyskolestudiet ville bli mer skolepreget med obligatoriske fag slik vi så vel kjenner det i dag. Den nystiftede Bergingeniørforeningen diskuterte Bergstudiet på sin første generalformsamling i november 1900 og forfattet et skriv til Regjeringen der man sterkt beklaget at det ikke var noe plass til Bergstudiet ved den nye høyskolen. Henvendelsen første ikke til noe, men i løpet av noen få år endret situasjonen seg så mye for Universitetet at noe måtte gjøres. Bergindustrien var inne i en kraftig oppgangstid og bergstudiet ble et motestudium.

I 1900 var det 8 studenter som studerte mineralogi. I 1903 var det 14 og to år senere var det 26, det meste i bergstudiets historie og i 1906 var det kommet opp i hele 40. Denne kraftige økningen i studenttallet førte til en fullstendig sprenging av plassen ved Universitetet. Også på andre hold led bergstudiet under sitt opphold ved Universitetet. Elektrisitet var etter hvert blitt tatt i bruk rundt omkring i bergverkene som en følge av den store kraftutbyggingen som foregikk rundt Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Ved Universitetet var der derimot ingen som foreleste i elektronikk. Likeledes savnet man i stor grad undervisning i praktiske fag som maskinlære og bygningslære samt landmåling.

Bergingeniørforeningen fortsatte sitt arbeid for å få studiet overført til den nye høyskolen og debatten kom etter hvert frem i avisene som hevdet at bergstudentene ikke fikk skikkelig innblikk i bergverksdriftens praktiske problemer slik undervisningen foregikk ved Universitetet. I februar 1908 så styret i Bergstuderendes Forening seg nødt til å rykke ut med et forsvarsinnlegg i Teknisk Ukeblad. All den negative kritikken første bare til at bergstudiet ble diskreditert, og folk fikk det inntrykk at norske bergingeniører ikke var noe tess. Studentene mente selv at praksisen ikke var så gal og ville ha seg frabedt at lekmenn opptrådte med «agitatoriske talemåter» i denne sak.

All debatten førte tilslutt at departementet 20. mars 1908 nedsatte en komité som skulle vurdere om bergstudiet skulle overføres til høyskolen. Utfallet kunne bare bli ett og allerede 18. mai samme år kunne komiteen legge frem en enstemmig innstilling der det ble henstilt om å overføre bergstudiet til Den Tekniske Høyskole. Kort tid etter ble komiteens innstilling behandlet av Stortinget og 8. august 1908 falt kongelig resolusjon om «at undervisning i bergvidenskap henlegges fra Universitetet til Den Tekniske Høyskole, og at de nødvendige lokaler hertil innredes i det kjemiske laboratoriums bygning». Samtidig ble det kunngjort at bergstudenter som begynte sitt studium i 1908 måtte regne med å avslutte sine studier i Trondhjem. I 1910 ble det ikke tatt opp nye bergstudenter ved Universitetet, og i 1913 ble det avlagt bergeksamen for siste gang i Christiania – nøyaktig 100 år etter den siste seminarist avla eksamen på Kongsberg.

Høsten 1910 startet undervisningen ved Norges Tekniske Høyskole og man har således hatt en uavbrutt kontinuitet fra den spede begynnelse på Kongsberg og frem til i dag. Man kan også bemerke seg at den første professor i geologi ved bergavdelingen ved NTH, J.H.L. Vogt, hadde vært professor i metallurgi ved Universitetet.